Har tenkt en del på at det må virke rart for mange at jeg har valgt å blogge om "livet" vårt...Eller jeg blogger om en liten del av livet vårt......
Er det for å informer.... (ja Mye)
Er det for å få oppmerksomhet....(ikke så viktig.....)
Er det for å dele......(ja)
Er det terapi....(ikke så mye men andre mener det,,,,mulig jeg skjønner dette senere)
OSV......Ja Sikkert det meste!!
Men tilbakemeldingene er så gode og putte inn i hjertet når det er som verst så tusen takk uansett hvor de kommer!!
Det startet med at vi har venner, slekt , familie osv rundt om i hele landet og noen i utlandet også....
For oss er det en rask måte å informere de som ønsker følge med raskt og effektivt og ikke minst RIKTIG info.
Verden snur rimelig fort når man får en livstruende diagnose i familien, ting blir uforutsigbart og vondt. Samtidig er det spennende , lærerikt og utfordrende. Vi har fått med oss masse på veien som vi kan se tilbake på med glede, varme og godhet.
For 18 år siden traff jeg Tigern første gang,,,,jeg var 15,,,ble med hjem første kveld...fikk tilbud om madrass på gulvet,,,,høfflig...men jeg valgte armkroken....Vi ble seriøst sammen da jeg var 18 og Tommy 21. Vi hadde 4 år med jobb, studier, reiser osv før vi fikk Lotte, Thelma Lovise og Noah på rekke og rad!! Mange syntes vi var travel, men for en fantastisk tid syntes bare det var hærlig vi og ikke "travelt" vi hadde jo valgt å få unger så tett selv. Det er nok en mening med at alle kom i rimelig kjappt tempo!! For litt over 13 år siden forlovet vi oss i Roma og vi giftet oss for litt over 10 år siden denne gangen også i Roma!! For oss det perfekte kalaset med akkurat passe med gjester,,,Den dagen Tommy døde var det akkurat 18 år siden jeg traff han for første gang.
Mange spørr om jeg/vi ikke synes dette er urettferdig..at det skal ramme oss som hadde de så fint, jeg og Tommy med har vel aldri tenkt tanken egentlig bortsett fra når andre spørr.....det var vår tur, en prøvelse for å se hvor mye vi tåler......men jeg skal love dere vi tåler mye!!!
Sterk.......ja føler oss sterk samtidig veldig svak....men åpenhet gjør at det er mye enklere å takle hverdagen.....ikke alt som står i denne bloggen såklart dette er et lite bittelite innblikk i hverdagen.....vår....
Mange meninger om hvordan vår sorg skal bli og hva vi bør gjøre......alle har en forklaring på det meste,,,,,,jeg for min del tar en dag i gangen og tar dagen som den kommer og trenger tid til å Puste, slappe av hente energi og tenke, le , være sosial, trist , få barnas hverdag til å bli best mulig......osv... Jeg har ikke planlagt eller et bilde på hvordan dagene blir. Vi tar det vi får og gjør det beste ut av det......hvorfor ikke..........Har fått en del "Bagasje" siste tiden som jeg skal bruke det beste jeg kan!!! Ganske mange "klisjeer om hvordan sorgen er og skal bli" Har jo opplevd nære sorger før dette også men denne gangen er ALT bare Helt helt annerledes,,,det e jo kjæresten,,,pappan te ungan mine,Vet jo at alle råd og tips vi får er godt mendt da og det er trivelig.
Så folkens husk JUST DO IT!!
Ha en fin fin kveld videre!!
Klæm Sola.